William Morris, engelsk brukskunstner på slutten av 1800 - tallet jobbet hardt med å holde på det enkle og rasjonelle som mål. Konstruksjoner skal svare til møblets oppgave, være så enkel og logisk som mulig.
Hus med flate tak og vinduer i hjørnene. "Nakne, kalde" interiører, møbler av stålrør, neonlys osv. Slagord: "Huset som en maskin til å bo i" og "Formen skal følge av funksjonen".
Andre kjente navn på funksjonalisme: Modernisme, art-deco, jazz-stil. Mest vanlig er likevel navnet FUNKIS. I 1930 - årene var funksjonalismen symbol for en lys og håpefull ny verden. I dag får funksjonalismen "skylden" for nesten alt som er gått galt i arkitektur og i miljø og byplanlegging.
Funkisvinduet
Få stilarter har endret byggeskikken så radikalt som 1930-årenes funksjonalisme. Vinduer fra denne periode og senere er definert "moderne" vinduer. Det ble vanlig med innervinduer og koblede vinduer som reduserte varmetapet.
Vippevinduet
I 1960 - årene ble det lansert en rekke hengslingssystemer. Det er vanlig å omtale dem som "vippevinduer". Tre hengslingssystemer dominerer markedet; Svingvinduet, glidehengslet vinduet, dreie/vippevinduet. Felles for dem alle er at de mangler midtpost og inndeling i ruter. Dette henger sammen med at de forseglede ruter (isolerglasset) gjordet sitt inntog.
